Jeg trodde jeg var en dårlig mamma fordi jeg ikke klarte å spise lunsj

Av: Sarah M. | September 2025 | 5 min lesetid

Det er fredag formiddag. Jeg sitter på gulvet i stuen og googler "er det normalt å ikke rekke å spise som hjemmeforelder" mens tårene renner. Datteren min på 11 måneder har endelig sovnet - i fanget mitt. Igjen.

Klokka er 13:47. Jeg har ikke spist siden jeg stappet i meg en halv brødskive klokka 07:00 mens hun kastet havregrøt på veggen.

Hvis du ikke har vært hjemmeforelder, vet du ikke. Og jeg mener virkelig IKKE VET. Ikke engang partneren min forsto det før han tok en uke pappaperm alene.

Den dagen jeg innså at noe måtte endres

Det var tirsdag 16. mai. Husker det fordi det var dagen før nasjonaldagen og jeg hadde lovet å bake kake til barnehagens 17.mai-frokost.

Datteren hadde våknet 05:30. Normal morgen. Krabbet overalt, ville bæres, gråt hvis jeg satte henne ned. Klokka 11 prøvde jeg desperat å lage meg en matbit. Satte henne i høystolen med puffmais.

30 sekunder senere: Puffmais overalt. Hun prøver å klatre ut.

Flytter henne til lekegrind. SKRIK.

Bærer henne på hoften mens jeg prøver å smøre brødskive med én hånd. Hun griper etter kniven.

Jeg gir opp.

14:00 - mannen kommer hjem tidlig. Finner meg gråtende på badet. Datteren sover på babymadrassen utenfor døren. Jeg har tisset med døren åpen fordi jeg ikke tør la henne være alene.

"Hvorfor spiser du ikke bare når hun leker?" spør han.

Jeg ler. Eller gråter. Vet ikke helt.

Vendepunktet: Da jeg skjønte det ikke var meg det var feil med

Samme kveld scroller jeg Instagram. Ser en amerikansk mamma-influencer snakke om hvordan hun "får tid til seg selv" mens babyen leker trygt. Kommentarfeltet eksploderer:

"Must be nice med au pair"

"Eller besteforeldre i nærheten"

"HVORDAN???"

Én kommentar stopper meg:

"Game changer for oss var monitor med auto-tracking. Kan endelig lage mat mens hun krabber rundt trygt i stuen."

Monitor? På DAGTID?

Jeg hadde aldri tenkt tanken. Monitor var for nattesøvn. Ikke... dette.

De neste ukene: Research-marerittet

Ok, så monitor på dagtid. Smart. Men hvilken?

Brukte hver eneste av datterens 20-minutters lurer på research. (Ja, 20 minutter. På en god dag.)

• Vanlig lydmonitor? Nei, må kunne se hva hun driver med.
• Billig kamera? Må manuelt justere hver gang hun beveger seg.
• WiFi-kamera? Leste skrekk-historier om hacking.

Etter 3 uker med research (og fortsatt ingen lunsjer) landet jeg på kriteriene:

• Må følge baby automatisk
• Må funke uten WiFi-stress
• Må ha app så jeg kan se fra do/kjøkken/wherever
• Må ha god nok kvalitet til å se om hun faktisk er ok eller bare sutrete

Løsningen som endret alt (og nei, dette er ikke reklame)

Endte opp med å investere i en ordentlig monitor med de funksjonene jeg trengte. Ja, det kostet. Partneren min syntes jeg var gal. "For dagtid??"

Første dagen med den nye rutinen:

09:00 - Legger Olivia på lekematte i stuen
09:01 - Går på kjøkkenet med monitor
09:02 - Starter å lage frokost. VARM frokost. Egg og alt.
09:07 - Olivia krabber mot bokhyllen. Kamera følger automatisk etter
09:08 - "Olivia, ikke ta bøkene" - sier jeg gjennom 2-veis lyden
09:09 - Hun snur seg overrasket, smiler, krabber videre
09:15 - JEG SPISER FROKOST. SITTENDE. MED BEGGE HENDER.

Partneren kom hjem den dagen til noe han aldri hadde sett før: Meg. Dusjet. Sminket. Med rent hår. Middagen på bordet.

"Hva skjedde?" spurte han.

"Jeg spiste lunsj i dag. Klokka 12. Varm pasta."

Han forsto fortsatt ikke hvor stort det var.

Realiteten: Det løste ikke alt, men det løste NOK

La oss være ærlige. Monitoren gjorde ikke datteren til en engel. Hun gråt fortsatt. Krevde fortsatt oppmerksomhet. Trengte fortsatt trøst og nærhet.

Men de 10-15 minuttene jeg fikk her og der? Game changer.

Ting jeg plutselig kunne gjøre:

• Gå på do. Alene. Med lukket dør.
• Lage mat som krevde mer enn 30 sekunder
• Drikke kaffen mens den var varm
• Kaste inn en klesvask
• Dusje (!!!) midt på dagen når hun lekte

Ting som overrasket meg:

• At jeg kunne snakke til henne gjennom monitoren og det faktisk roet henne
• At hun faktisk lekte LENGER alene når hun ikke så meg hele tiden
• At jeg ble en mer tålmodig mamma når jeg fikk dekket basisbehovene mine

Det ingen fortalte meg om å være hjemmeforelder

Vi snakker om det "harde" ved å være hjemmeforelder. Lite søvn, mye gråt, konstant mas. Men ingen forbereder deg på det fysisk umulige:

Du kan ikke sette fra deg babyen.
Du kan bokstavelig talt ikke gå på do.
Du kan ikke lage mat.
Du kan ikke dusje.

Det er ikke at det er "vanskelig" - det er FYSISK UMULIG.

Og så sitter du der, sulten, trengende på do, og føler deg som verdens dårligste mamma fordi du ikke "takler" det.

Til deg som googler "normal ikke spise hjemmeforelder" klokka 14:00

Du er ikke alene.
Du er ikke en dårlig forelder.
Du er ikke svak.

Du er et menneske som prøver å overleve en umulig situasjon.

Løsningen er ikke "bare slapp av" eller "sov når babyen sover" (thanks, Karen).

Løsningen er å finne praktiske hjelpemidler som gir deg de minuttene du trenger for å være et menneske.

For meg var det en monitor som lot meg se barnet mens jeg lagde mat.
For deg er det kanskje noe annet.

Men slutt å tro at du skal klare dette uten hjelp. Ingen er ment å gjøre dette alene.

6 måneder senere: Livet nå

Skriver dette mens Olivia (nå 17 måneder) leker i stuen. Jeg sitter på kjøkkenet med laptop og varm kaffe. Monitoren står ved siden av. Hun bygger tårn med klosser. Om 5 minutter går jeg inn og bygger med henne.

Men akkurat nå? Akkurat nå er jeg et menneske som tilfeldigvis også er mamma.

Og det gjorde all forskjellen.

Praktiske tips som faktisk funket:

Morgentips:

• Lag "safe zones" - områder hvor baby kan utforske trygt
• Ha leker klare kvelden før
• Start med 5 minutter, bygg opp gradvis

Realitetssjekk:

• Baby kommer til å gråte uansett. Monitor endrer ikke det
• Du kommer fortsatt ha tøffe dager
• Start med lave forventninger

Det viktigste:

• Mat og do er ikke luksus. Det er basisbehov.
• Du fortjener å dekke basisbehovene dine.
• Å ta vare på deg selv ER å ta vare på barnet.

Har du overlevelsestips som hjemmeforelder? Del gjerne i kommentarene. Vi trenger hverandre. 💛

PS: Hvis du lurer på babycall-detaljer, bruker vi en med auto-tracking, HD-kamera og app. Finnes flere merker - det viktige er funksjonene, ikke merket. Men etter min erfaring er premium-modellen fra babydream verdt investeringen.